Jul på Vikingvis

Ingen vet helt hvor orden jul kommer fra, men det er norrønt ord og knytter seg til midtvinterfeiringen. I «Håkon den godes saga» forteller Snorre om juleblotet, som tradisjonelt var en blodig affære.

Håkon var den yngste sønnen til Harald Hårfagre, og ble konge i Norge rundt 933, bare 15 år gammel. Den unge kongen ble oppfostret i England, hos kong Adalstein. Han kom tilbake til Norge som en god kristen, men ville holde det hemmelig da landet var hedensk med mye bloting. Håkon den gode bestemte at jula skulle feires på samme tid som hos kristne folk, i stedet for rundt 12. januar, som vikingene kalte hokunatt. Hver mann måtte brygge øl av ett mål malt, ellers måtte han betale en bot. Julehelgen varte så lenge det var øl.

Det hedenske blotet foregikk slik at alle bøndene kom til hovet når det var blot. Vi kan se for oss at i Vinger på 900-tallet ville bøndene fra storgårdene rundt Vingersjøen og langs Glomma ha samlet seg på Hov, der hovet sto. Dette var et stort langhus i tre, med et ildsted i midten og en ljore i taket. Langs veggene var det benker dekket med skinn eller tøy. Huset var sannsynligvis bygd langs Glomma, slik at nordavinden traff møneveggen. Over ildstedet hang det kjeler der de blant annet kokte suppe. Det sto også små altere med gudefigurer på. Disse ble kalt stalle.

Alle tok med seg nok mat og drikke til å holde hele gildet. I tillegg til øl ville de sannsynligvis ha med seg brød, fisk fra elva og innsjøene rundt (gjerne røkt), egg, smør, ost, nøtter, bær, frukt og sopp. Både småfe og hester ble slaktet, og alt blodet som kom ble samlet i store boller.
Blodet het laut, og bollene lautboller. Lauten skvettet de på stallene, både inn-vendige og utvendige vegger, og til slutt på  alle som var på festen. Kjøttet fra dyrene som ble slaktet ble kokt og servert gjestene. Etter at lauten var fordelt, ble en drikk båret rundt ildstedet, og han som inviterte til gildet signet mat og drikke. Først ble det skålt til ære for Odin, for seir og makt til kongen. Deretter ble det skålt til Njord og Frøy, og noen ganger til Brage. Til slutt skålte de for vennene sine, og for dem som var døde.

Selv om Håkon den Gode var kristen, ble han tvunget til å delta på flere blot. Ett av disse var juleblot på Mære, som lå i nærheten av Steinkjer.  Kongen var politisk avhengig av støtte fra de lokale høvdingene, og spiste både hestelever og skålte. Etterpå var han så sint at han svor å komme tilbake mannsterk for å gi trønderne igjen for fiendeskapet de hadde vist ham. I dag er julen fortsatt en tid da vi samler familie og venner. Her i Norge står mat og drikke sentralt i feiringen, men vi har sluttet å skvette blod på inventaret og hverandre. Det er kanskje like greit.