Portrett av Jonas Lie, 1860-årene. Foto: Nasjonalbiblioteket.

Historien om en sang

I 1863 skrev Jonas Lie bryllupssangen «Igjennem skovfagre Soløer Bygd» til bryllupet mellom doktor Christian Berg på Flisa og Valborg Rynning, datteren til prost Ole Gaarder Rynning i Vinger. Her er historien om hovedpersonene.

Jonas Lie introduserer Valborg og Christian slik: «Om raske Gutter og Tømmer tykt, nordfra klinger, nordfra klinger; men med Smaapiger er Bygden smykt, her i Vinger, her i Vinger.
Og derfor Gutten fra Aasnes kom, og plukked listig sin Rosenblom, her i Vinger, her i Vinger.»

Christian Bergh ble født i 1833 på Øiestad i Aust-Agder. Faren hans, stortingsrepresentant Haagen Ludvig Bergh, hadde vært prest i Åsnes fram til 1857. Christian og brødrene vokste opp i Solør og følte seg hjemme der. Kanskje var det derfor han søkte seg dit som lege i 1861, etter å ha jobbet både i Moss og Lillesand. Hans første kone Grethe døde i barselseng året etter, og i november 1863 giftet han seg med den åtte år yngre Valborg Rynning.

Den da 22 år gamle Valborg var datter av Ole Gaarder Rynning, som var sogneprest i Vinger akkurat som faren og farfaren. Rynning-familien var prominent i Kongsvinger. I tillegg til å stillingen som sogneprest i generasjoner eide de blant annet Skinnarbøl (der Bjørnson var på besøk) og Aamodtgården, som ble bygget av materialforvalter Ole Roald Rynning. Moren til Valborg var Marie Petronelle Blix. Da hun døde giftet Ole seg med søsteren hennes, Julie Fredrikke, og til sammen fikk han 13 barn. Heldigvis var det plass nok på Vinger prestegård.

Ekteparet slo seg ned på Konglebæk, og i følge folketellingen i 1865 bodde de sammen med en dreng og tre tjenestejenter, to eldre på føderåd og to spinnersker. Året etter ble sønnen Waldemar Johannes født, og han fikk etter hvert tre søsken. Christian døde i 1877, og i slektskrøniken til familien Rynningfortelles det at han var avholdt som lege og ikke unnet seg verken rast eller ro, og at overanstrengelse kan ha vært årsaken til at han bare ble 44 år gammel.

I 1863 hadde ikke da 30 år gamle Jonas Lie etablert seg som dikter ennå. Han jobbet som sakfører og skrev politiske innlegg i riksavisene. Riktignok hadde Rikard Nordraak satt musikk til diktet «Solveige», men det var ennå fire år før den første diktsamlingen hans ble utgitt. I «Dikte» fra 1867 finner vi bryllupssangen, til melodien «En liden Gut ifra Tistedalen». Sangen ender slik: «En skaal for Jægeren drak vi ud, som sig sømmer, som sig sømmer, og ny en Skaal for hans unge Brud, vi udtømmer, vi udtømmer; Gid liten Valborg fra Præstegaard det slig paa Marschen med Jægern faar, som hun drømmer, som hun drømmer!».

Vi skåler for ekteparet og for dikteren som har foreviget dem. Vil du være med og synge sangen? Den er med når vi inviterer til festmiddag hos kommandanten.

Kilder: