Et familiært trekantdrama

Et familiært trekantdrama

Da de begge studerte i Berlin tidlig på 1860-tallet forlovet Erika Lie og Rikard Nordraak seg. Dessverre døde Nordraak alt for ung i 1866. Men i kulissene lurte en annen beiler: fetteren Bjørnstjerne Bjørnson, som til overmål skrev dikt til Erika.

– En tid sendte Rikard en ny sang opp til meg og min søster Ida hver morgen. Han komponerte om aftenene eller natten. Det var disse sangene som regnes blant hans deiligste, forteller Erika Lie.

Rikard Nordraak studerte musikk hos Theodor Kulla i Berlin, sammen med søstrene Ida og Erika Lie. Nordraak hadde vært en runde i Berlin som 17-åring, i 1859, men måtte reise hjem. Høsten 1861 var han tilbake, i selskap med blant annet den tre år yngre Erika Lie. Hun hadde lært piano av sin mor og sine storesøstre Ida og Thomasine. Familien flyttet til Kristiania etter at faren hennes, prokurator Michael Strøm Lie, døde. Der studerte Erika piano hos Halfdan Kjerulf. En plutselig arv på 1000 speciedaler gjorde at hun og søsteren kunne reise til i Berlin.

Høsten 1862 fikk studentene besøk av Nordraaks fetter Bjørnstjerne Bjørnson, som studerte sammen med Erikas fetter Jonas Lie og var en nær venn av familien. Bjørnson og søstrene Lie kjente hverandre fra før, etter flere besøk på Kongsvinger. Jonas Lie regnet seg som en god venn av Nordraak og de diskuterte gjerne kunst og Norges fremtid. Nordraak foretrakk søstrene Lie fremfor mange av de andre norske kunstnerne i Berlin.

Tegning av Rikard Nordraak. Foto: Anders Beer Wilse/nb.no.

– Lierne synes jeg overmaade godt om, og Kullak har sagt om den Ene af dem at hun har Talent, sier han i et brev.

Erika og Rikard var til og med forlovet en periode. Høsten 1863 reiste Nordraak hjem til Norge. Han hadde tonsatt flere av melodiene til sin fetter Bjørnson, og jobbet på denne tiden med et dikt fra 1859: «Ja, vi elsker». Erika Lie fortalte at hennes søster Ida en dag gikk melodien sendt på randen av et brev som kom til Berlin. Sangen ble fremført første gang av mannskor 17. mai 1864, og det sies at søstrene Lie var en viktig inspirasjon til melodien. Nordraak komponerte også musikken til Bjørnsons fortelling om Maria Stuart, som han blant annet jobbet med under et besøk hos Thomasine og Jonas Lie på Kongsvinger.

Scherzo Capriccio av Rikard Nordraak skal også være inspirert av søstrene Ida og Erika Lie.

I mai 1865 reiste Nordraak tilbake til Berlin. På høsten fikk han tuberkulose, og 20. mars 1866 døde han, langt fra alle sine kjære. Samme år debuterte Erika Nissen som pianist, og det ble starten på en storartet karriere. Og neste akt i sagaen. For i 1869 skriver Bjørnstjerne Bjørnson diktet «Til Erika Lie», der han i brede ordelag roser den «blonde mø fra Glommendalen», som han skriver avslutningsvis. Han er åpenbart fascinert av sin fetters tidligere forlovede.

Erika reiste først til København, før hun vendte hjem og i 1874 giftet seg med legen Oscar Nissen. Ekteskapet begynner etter hvert å skrante, og på den andre siden satt nasjonaldikteren Bjørnson, som i et brev til sin kone i 1892 skriver «Kjære gode Karoline, rejsen i Erikas muntre selskab var jo rasende morsom». På denne tiden hadde Erika allerede skrevet ned en god del av Nordraaks komposisjoner, som ellers ville vært tapt for ettertiden.

Bjørnson og Nissen reiste å flere turneer sammen, men etter hvert stod hele Bjørnson-familien samlet bak kravet om at dette ikke kunne fortsette. Så de brøt kontakten, og i 1895 forlot Erika sin mann, på en tid da skilsmisse slettes ikke var en enkel affære. Erika Nissen døde i 1903, men hun satte betydelig spor etter seg.

Bilde fra festspillene i Bergen 1898 (i tilfeldig rekkefølge): Edvard Grieg, Christian Sinding, Johan Halvorsen, Gerhard Schjelderup, Agathe Backer Grøndahl, Iver Paul Fredrik Holter, Thorvald A. Lammers, Nina Grieg, Christian Cappelen, Johan Svendsen, Ole Olsen og Erika Lie Nissen. Foto: Karl Anton Peter Dyrendahl Nyblin/nb.no.

Kilder: