«Plan zweyer Entwurffe eines Depot Platzen zu Kongswinger» tegnet av de Biellart i 1773. Riksarkivet: KHB m 5–11.

Den frimodige kommandanten

Johan Ludvig Maximilian de Biellart satt 34 år som kommandant på Kongsvinger festning. I løpet av de årene rakk han å legge seg ut med lokalbefolkningen, krangle med prins Carl av Hessen og plante en kastanjeallé med egne midler.

Det var nok å henge fingrene i for kommandanten på Kongsvinger festning, selv i fredstider. Hvis ikke soldatene brant opp skigarden på grunn av vedmangel var det krangel med naboene om grenser eller diskusjoner med lokale bønder om kvaliteten på høyet de leverte. Med 34 år som kommandant rakk Johan Ludvig Maximilian de Biellart å oppleve litt av hvert.

Han kom fra en militær familie i Danmark og ble kadett-korporal i 1743, bare 19 år gammel. Etter 14 år i den danske hæren søkte han avskjed med graden ingeniørkaptein. Da hadde han blant annet vært i Fredrikstad og tegnet «Plan af Fæstningen Friderichstad og det Fort Kongsteen, samt en Deel af dens Omkring liggende Egn». Han overvar sjuårskrigen i Preussen før han i 1762 ble utnevnt til ingeniørmajor da Danmark-Norge mobiliserte i frykt for en ny krig med Russland. To år senere fikk han jobben som kommandant ved Kongsvinger festning og flyttet til de dype skoger langs grensen mot Sverige.

På 1760-tallet ble garnisonen på Kongsvinger redusert vesentlig, og bestod av seks offiserer, 12 underoffiserer, fire tamburer og rundt 100 menige. Biellart syntes nok det var ville tilstander da han kom til Kongsvinger. Han klaget over at festningen ble invadert av dyr tilhørende befolkningen i leiren, som i tillegg rev ned gjerder og hogg ulovlig i festningsskogen. Derfor tok han arrest i husdyr og krevde betalt for å levere dem tilbake, men ble beordret til å betale tilbake pengene etter at flere misfornøyde dyreeiere klaget. Da en av beboerne på Skjæret satte opp et gjerde Biellart mente var ulovlig, sørget kommandanten for å få det revet ned, og slo kona hans så stokken gikk i stykker.

I urolighetene som fulgte etter Gustav IIIs statskupp i 1772 ble det bygget flere befestninger i Kongsvinger-området. Da en bonde ble lemlestet under steinsprenging ba Biellart om at han måtte få offentlig støtte for å slippe å tigge. Han ba også om tillatelse til å gi hvert garnisonskompani 25 ekstra brød hver femte dag. Det var knapphet på mat og soldatene fikk ikke kjøpt brød – selv til tredobbel pris. Kammerråd Heber søkte i 1778 om å få handle med alle typer varer og fikk støtte fra Biellart, på grunn av vanskelighetene med å skaffe varer på Kongsvinger.

Kommandanten var ugift, men hadde en tjener ved navn Jacob Ibsen. Han fungerte blant annet som vollmester og plantet en rekke trær på festningen. Noen av kastanjetrærne står visstnok fortsatt. På 1750-tallet ble kommandantens hage anlagt, og Biellart ønsket å utvide denne. Samtidig var han stadig i pengeknipe og måtte tidvis låne penger for å klare seg.

Han hadde flere sider, kommandanten. Da profoss Nicolay Eilschousen lot en slave rømme på sin vakt og selv ble dømt til slaveri, klagen profossens kone Sophia over at hun med to små barn var husløs, brødløs og uten mann. Hun fikk til svar at kommandanten ikke ville anbefale midler fra fattigkassen. Hun fikk bruke sine «Kræfter og sterke Læmer som samen krymper av dovenhet». Biellart hevdet at hun hadde vært landstryker uten bekymring for tilholdssted og at hun nå burde gjøre seg nyttig. Biellart klaget på en annen side over underoffiser Ruud, som prylte sin kone og feltskjæren så hardt at sistnevnte måtte holde sengen.

Prins Carl av Hessen. Foto: Wikipedia Commons.

Noen av de morsomste anekdotene om kommandant Biellart stammer fra 1788, da han mottok kronprins Fredrik og hans øverstkommanderende prins Carl av Hessen. Fredrik var den reelle makten i kongeriket da hans far, Christian VII, var splitter pine gal. Bakgrunnen for besøket var den kommende krigen med Sverige, den såkalte Tyttebærkrigen høsten 1788. Prins Carl spurte om Biellart red på sin egen hest, og fikk til svar at så snart han hadde betalt det han skyldte var den hans. Da prinsen ville avbryte ham i en samtale fikk han beskjed om å vente, for nå snakket Biellart med forstandige mennesker. Kommandanten gjorde også narr avprinsens manglende danskkunnskaper. Da prins Carl ville vite hvor mange kanoner festningen hadde fikk han til svar «tre, men ingen av dem duger». Prinsen ville vite hvorfor han ikke hadde meldt fra, men fikk til svar at det hadde Biellart skrevet til staben om tre ganger.

Kronprinsregenten hadde åpenbart ikke noe i mot Biellart. I 1790 ble han utnevnt til Ridder af Dannebrog, og fem år senere forfremmet til generalløytnant. Han var en pådriver for etableringen av Kongsvingermarken og rakk akkurat ikke å se at den ble en virkelighet. Han sovnet inn natten til 8. oktober 1798, 74 år gammel og bare noen uker unna det første markedet i Leiren. Da hadde han vært kommandant i 34 år på Kongsvinger festning, og han ble husket i mange år etter det.

Kilder:

  • Kongsvinger festnings historie : Vakten ved Vinger – Kongsvinger festning 1682-1807
  • Dansk biografisk Lexikon, bind 2
  • Fra generalfeltmarschal prins Carl af Hessens arkiv 1772, 1775, 1776, 1788 og 1789
  • Illustreret Norges Historie. 5 2 : Fra Enevoldsmagtens Indførelse (1660) til Norges Forening med Sverige (Novbr. 1814) Anden Afdeling
  • Tyttebærkrigen : det norske felttog i Sverige 1788