Kongsvinger har vært gjennom enorme endringer de siste 100 årene. Hele bydeler har oppstått fra skog og åker. Nedre linje splittet byen, men ga en ny bru over Glomma og en gjennomfartsvei som fjernet køen over gamlebrua. Både forretninger og ulike tilbud har kommet og gått.
Ingen vet helt hvor orden jul kommer fra, men det er norrønt ord og knytter seg til midtvinterfeiringen. I «Håkon den godes saga» forteller Snorre om juleblotet, som tradisjonelt var en blodig affære.
I andre deler av landet brukes vikinghistorien for alt den er verdt, både lokalt og for å trekke turister. Her i Sør-Hedmark mangler vi noen som kan dra lasset, for historien ligger der klar til å selges. Det handler om handel og transport, men også blodige slag og slutten på borgerkrigen som herjet landet på 1200-tallet.
Setter du en passer midt i Kongsvinger rådhus, er det like langt til Norsenga som til for eksempel Langeland, Marikollen, Glåmlia eller Rasta. Det er rett og slett et svært sentrumsnært område, fullt av historie. De siste tiårene har det vært tømmerlager på området, med tildels mye trafikk. Også estetisk gjør det mye med utsikten fra festningen mot Vingersjøen. Tiden har vel rett og slett gått fra å ha en så stor industriell installasjon så nær sentrum.
Kongsvinger er så heldig å ha enorme naturressurser i form av kulturminner og historie. I dag benytter vi bare en brøkdel av dem, først og fremst Øvrebyen og festningen. Jeg mener vi kan bedre enn det. Så, hvordan kan vi skape varige verdier av disse ressursene? Hva med å bygge en trebru fra Tråstad til Norsenga? En flott bru basert på råvarene som omgir oss på alle kanter, tegnet av noen av landets beste folk på området? Det kan danne utgangspunktet for en praktisk gang og sykkelvei for alle som skal fra Rasta og Vennersberg til Tråstad og Øvrebyen. Samtidig lager vi en bru fra steinalderen fram til i dag, fra Vingersjøen til Kongsvinger festning. En vanding i vår egen kulturhistorie.