Solør, Odal og Vinger

De eldste navnene på det som i dag kalles Glåmdalsregionen er Solør og Odal. Ser vi på regester fra 1300-tallet for eksempel, nevnes det at Eidskog ligger i Solør. Da kong Magnus Eriksson skrev vernebrev for pilegrimer i 1328 var det rettet til alle menn i Østerdalene, Solør og alle Opplandene, som i praksis omfattet dagens Oppland og Hedmark fylke. Fram til 1227 var ikke Vinger nevnt, og i sagaen snakkes det enten om Solør eller Eidskog, selv om selve bygda nok lå der Glomma svinger mot vest helt fra jernalderen.

Romerike og Solør samme enhet

Fra 1500-tallet ble Romerike og Solør fogderi egen administrativ enhet, og da biskop Jens Nilssøn reiste på visitas i 1597 var distriktet eget kapittel i hans beretninger. Det var naturlig at bygdene langs Glomma hang sammen, og på denne tiden var en del av Akershus len. I 1605 ble Nedre Romerike skilt ut, og så i 1634 ble Øvre Romerike delt fra Solør, som fra 1665 ble slått sammen med Østerdalen og ble til Solør, Østerdalen og Odalen fogderi. Det omfattet blant annet Elverum, Åmot, Stange, Rendalen, Kvikne og Fron. På 1700-tallet ble Solør og Odalens fogderi skilt fra Østerdalen, før det ble delt igjen i 1852, da Solør ble skilt ut fra Vinger og Odalen.

Kommunene deles opp

Fram til 1819 var Odalen én kommune, basert på det gamle hovedsognet Strøm som omfattet kirkene Strøm, Ullern, Opstad, Øyset, Sand og Mo. Øyset ble borte etter reformasjonen, mens de andre fortsatte å eksistere. I Solør var fra 1837 Hof hovedkommunen, og omfattet dagens Våler, Åsnes og deler av Grue. Noen år senere ble Åsnes og Våler skilt ut som én felles kommune, før den ble delt i 1854. Fram til 1861 var Eidskog en del av Vinger kommune, mens Brandval ble skilt ut fra Grue på 1860-tallet.
Puh, det er ikke enkelt å holde følge med alle kommuneinndelingene opp gjennom de siste 500 årene. Moralen er i alle fall at det alltid har vært i endring, og nok kommer til å endre seg i framtiden også.

Dette er hentet fra artikkelsamlingen Beretninger fra en Småby, som kom i 2015