Kommandantens kone

Kommandantens kone

Jensine Magdalene Ebeltoft kom fra en kjøpmannsfamilie i Tromsø. Hun var 15 år yngre enn sin mann Fredrik, som hun fikk seks barn sammen med. Kommandantens kone var en viktig del av oppveksten som formet kunstnersønnen Erik.

«Min mor var drømmer, ubevisst, famlende, angerfull, med lengsel mot alt som var skjønt, fint og fornemt, mens min far var nesten brutal demokrat, oppfylt av Rosseaus ideéer,» sa Erik Werenskiold om sine foreldre, og mente han hadde trekk fra dem begge.

Jensine Magdalene Ebeltoft ble født i Tromsø i 1815, som nest eldst i en ungeflokk på seks. Foreldrene var Andreas Jensen Ebeltoft og Ellen Helena Jensdatter Borchmann. Slekten kom opprinnelig fra Danmark, og Andreas var kjøpmann og en del av borgerskapet i ishavsbyen. Han tjente godt på handel med russerne.

Overklassen i Tromsø la stor vekt på dannelse og høvisk framferd, og Birgitte var alltid glad i det forfinede. I følge en av de mange biografiene om Erik Werenskiold lignet datteren Nanna på henne, og det sier at også Erik følte seg på bølgelengde med henne som kunstner. I samme biografi forteller forfatteren at Jensine hadde vært barndomsvenninne med Pauline Christine Tiller, som giftet seg med Mons Lie i Tromsø i 1829 og blant annet fikk sønnen Jonas. Det kan være en av årsakene til at familiene Werenskiold og Lie hadde så tette bånd på Kongsvinger.

Familien Werenskiold la stor vekt på det kunstneriske. Fredrik Werenskiold hadde tilhørt kretsen rundt Henrik Wergeland, og det var mange kjente kunstnere på besøk hos ekteparet. Det ble sagt at Jensine var en meget vakker dame. Hun påtok seg etter hvert å å drive en husflidsforening i Kongsvinger, for å «bibringe oppvoksende unge piker av almueklassen kyndighet i håndarbeide».

Jensine og Fredrik giftet seg 27. mars i 1849 i Onsøy vest for Fredrikstad, der Werenskiold var vokst opp på gården Kjølberg hos sine foreldre, kaptein Jens og Frederikke. På denne tiden hadde Fredrik Werenskiold allerede flyttet til Vinger og tatt over som sjef for Solørske kompani og bodde på gården Gumpungrud. Allerede i januar 1850 fikk de sønnen Jens Andreas, og deretter fulgte Frederik, Julius, Erik, Nanna og Nils i 1860. Da var Jensine 45 år gammel, og Fredrik 60 år gammel og nyutnevnt kommandant.

Jensine fant seg aldri helt til rette i festningsbyen Kongsvinger, og kanskje var det medvirkende til at Werenskiold-familien flyttet til Kristiania da kommandanten pensjonerte seg 78 år gammel. Ved folketellingen i 1885 bodde Jensine og Fredrik i Huitfeldtsgade 1 i Kristiania, på sørsiden av slottsparken. Sammen med dem bor også den 32 år gamle sønnen Julius, som nå var sivilingeniør, og 28 år gamle Nanna, som var lærerinne. To år senere døde Fredrik Werenskiold, 87 år gammel, mens Jensine fortsatte å bo i hovedstaden frem til hun døde i 1900, nær 85 år gammel.