Julehandelen To unge mennesker sitter i en sofa i en blokkleilighet. Det er under en uke til julaften, men ute er det mørkt og snøfritt. Lett regn fyller vintermørket. Bortsett fra røkelse som brenner i en blomsterpotte er det ingenting i stua som gir noe særlig julestemning. Ut av stereoanlegget i hylla strømmer det gitarlyder. Jenta ligger bakover på sofaen og ser i taket. Gutten sitter bøyd over en tegneserie. Hvis du er spesielt interessert kan det være moro å vite at det er med «The fabulous furry freak brothers». På toppen av tegneserien ligger en ødelagt sigarett, en bit av en Grandiosa-eske og en brun klump på størrelsen med et fyrstikkhue. «Faen Frank, er det alt vi har. Det er ikke null to engang,» sier jenta og ser litt snurt ut. «Slapp av Camilla. Snart kommer julehasjen. Da får vi 20 gram. Tenk på det,» svarer Frank før han varmer opp hasjen og gnir den inn i tobakken. Han river av en bit kartong og noen sekunder senere sitter han fornøyd og røyker. «Send den hit,» sier Camilla irritert. Frank lar seg ikke stresse. Han trekker inn og gir Camilla jointen. Hun er tynn, kledd i en stor, blå skjorte og sorte jeans. Frank har oransje T-skjorte og gråblå olabukser. «Det er stas med jul. Vi må få oss et tre. Og noe julemat. Jeg spiser faen ikke Grandis på julaften,» sier han. Et par minutter senere ligger sneipen i askebegeret. Begge stirret ut i lufta og hører på musikken. «Vi har ikke så mye spenn. Det er ikke sånn at noen av oss tjener noe særlig. Vi har nok til leia og mat. Og julehasjen vår. Dyre gaver skal vi bare drite i,» sier Camilla. «Det ordner seg. Roger kommer fra Oslo i morra. Han har med seg 40 gram til oss for to tusen spenn. Det er faen i meg billig. Vi selger 20 engrammere for hundre spenn stykket og sitter igjen med 20 spenn pluss gratis. Vi kan sløve gjennom hele jula.» Camilla setter seg inntil Frank og kysset ham på halsen. «Det er ikke meninga at jula skal være så jævla dyr. Faen, muttern og fattern går berserk fra midten av november. Kjøper dyre gaver, masse fôr og brennevin i kasser. Det er perverst hvor mange gaver som ligger under treet der. Jeg nekter å være med på det lenger. I år er det bare du og jeg Frank. Ikke noe kommersielt kjøpepress.» «Jeg synes i grunn det er litt stas jeg da. Vi kan vel kjøpe en liten gave til hverandre? Og et tre, noen duker og sånt. Du vet, hjemme hos meg var det aldri så mye stæsj i jula. Fattern drakk for det meste og brodern og jeg fikk ikke så store gavene. Mest klær vi trengte likevel. Ski og skøyter da vi var små. Ett år fikk vi hver vår Gameboy og var helt i hundre. Det var faen i meg det beste året ever. Mora mi lagde til og med ribbe det året. Det var tider. Året etter trippa fattern på heimkok så vi måtte på krisesenteret, men det ene året. Faen så bra.» Camilla tar en fjernkontroll, slår av stereoen, plukker opp en ny og slår på TV-en. «Vi ser en film,» sier hun og setter seg til i armkroken til Frank. - 2 - «Hva faen mener du med at Roger ikke kommer før i morra,» spør Camilla. Ansiktet er rødt og hun er tydelig irritert. «Han sier at dealen ikke har gått i orden ennå. Han venter på kontakten som kommer fra Køben. Men helt sikkert i morra.» Frank har akkurat lagt fra seg mobilen. På TV-en i bakgrunnen går det et program om julehandelen. Det går mot rekordår, til tross for finanskrise og dårlige tider. Eneste skår i gleden er at de fattigste har blitt flere, men det merkes ikke på totalen, for de som har penger bruker desto mer. «Slapp av, det er ingen krise. Vi dusjer og stikker ned i byen. Kjøper noe stæsj til julehelga.» «Jeg veit ikke. Vi har ikke noe å røyke på i dag.» «Faen, vi er da ikke narkomane heller. Jeg skal mekke frokost til oss, så handler vi og stikker innom og tar oss en halvliter. Det blir knall.» Camilla går i dusjen. Frank setter på en gammel Motorpsycho-CD og begynner å steike egg og bacon. Når Camilla kommer ut står maten på stuebordet. «Vi har det ikke så verst vi,» sier Frank og stryker Camilla gjennom håret. «Faen Frank. Jeg er urolig.» De spiser, vasker opp og kler på seg. Frank går alltid i en gammel frakk han har kjøpt på Frelsesarmeen. Camilla har en gråsvart ulljakke og rød lue. Ute drypper det så vidt fra himmelen. «Det er faen ikke naturlig med detta jævla været. Det er da for faen i meg jul og skal snø,» sier Camilla. Frank trekker på skuldrene. «Hadde vært kult med hvit jul da,» sier han og flirer. De løper etter hverandre nedover mellom blokkene på vei til sentrum. «Sjekk denne her a.» Camilla står mellom hyllene på Europris og ler. Hun har funnet en nisse som spiller Glade Jul. «Fytti helvete så stygg.» Frank har en kurv med tre juleduker, to pakker røde lys og en billig juletrebelysning. «Jeg tar med noen kuler også,» sier han og legger en pakke i kurven. «Det er ikke sant hvor mye dritt folk kjøper til jul. Se på denne her Faen så jalla,» sier Camilla og viser fram en elg i julenissekostyme. «Visste du at jul er et norsk ord. Neste alle andre har en kristen betegnelse på jula nå, men ikke vi. Her handler det om å drikke jul, og det kan vi faen i meg. I hvertfall fattern,» sier Frank og ler. «Kom så betaler vi og får oss en øl.» Seks timer senere sjangler Camilla og Frank inn døra hjemme. «Faen, det der ble litt flere øl enn jeg hadde regna med,» sier Frank. Camilla har allerede sovna på sofaen. Frank setter på TV-en. «Dæven,» tenker han. «The Nightmare Before Christmas er jo bare en så fet film.» Han våkna midt på natta. TV-en stod på og Camilla sov med klærne på. Forsiktig bar han henne inn på soverommet og kledde av henne, la henne under dyna og kysset henne på panna. Han visste hvor heldig han var. At en fyr som ham, fant ei jente som Camilla. De hadde bodd sammen i seks måneder nå. Hu jobba litt som barnevakt innimellom. Han gikk bare på trygd og prøvde å få lærlingplass. Han kledde av seg og la seg inntil henne. Dro dyna over dem og sovnet. - 3 - Det er dagen før dagen før dagen. Frank og Camilla sitter ved kjøkkenbordet. Han leste en bok og hun bladde i Se og Hør. Ute skinte sola og gradestokken lå rundt null. «Hva leser du,» sier hun og løfter kaffekoppen. «Stardust av Neil Gaiman. Det handler om en gutt som skal finne en stjerne som faller til jorden for å vinne hjertet til jenta han er forelska i. Så viser det seg at stjerna er ei jente og hu er mye finere og kulere enn den første jenta.» «Hørt noe fra Roger,» spør Camilla. Frank tar opp mobilen. «Faen, vi har fått melding. Tjallen har kommet til Norge, men han tror ikke han kommer seg til Vinger i dag.» «Typisk Roger. Han skal sikkert sitte og røyke feite hele dagen, mens vi ikke har noe å røyke på. Jævla kødd.» «Kan ikke vi se om vi klare å skaffe oss et litt billig juletre i dag,» sier Frank. «Jeg har en juletrefot ett eller annet sted, og det hadde vært så kult å fått det opp i morra. Også må vi ha ribbe på Rema. De selger for 29,90 kiloen. Jeg har regna litt på det. Vi får faen i meg fire kilo ribbe, surkål, poteter, tyttebærsyltetøy, riskrem og saft for under to hunde spenn. Så kjøper vi ei flaske Vodka og noen øl. Et par plater melkesjokolade hadde vært kult. Kanskje noen twist, hvis det er spenn igjen.» «Du er faen i meg julegæern du,» sier Camilla og smiler. «Bare litt. Fordi du er så pen. Kom hit,» sier han. En time senere er de på vei nedover i byen igjen. De handler mat, men juletrærne er for dyre. «Slapp av Frank. Vi fikser det,» sier Camilla på veien hjem. «Utrolig hvor mye spenn de skal ha for et jævla tre,» sier han. «Forsiktig med posene. Det er dyre dråper du har der,» flirer Camilla når han holder på å skli på isen. Det har allerede begynt å bli mørk. «Vi har så lite igjen,» sier Frank når de kommer inn i leiligheten. «Hva tenker du på,» spør Camilla. «Ritualer og sånn. Vi går jo ikke i kjerka på julaften. Ikke spiser vi middag med gamlinga heller. Ingen i vår krets skal på noe juleball. Det blir bare til at vi loker rundt her. Det er ingen følelse av høytid.» «Så er det vel ikke vår høytid heller. Det er de besteborgelige, kristne som feirer jul. Husk at de fleste i verden ikke er kristne, og ikke ferier jul. For en gangs skyld er vi med flertallet,» forklarer hun. «De fleste i verden feirer at sola snur. Det skjedde klokka fem i natt, uten at vi tenkte på det. Faen, kineserne feirer det. Indianerne også. Noen kulturer mente sola ble gjenfødt. Det er faen i meg fett. Og tenk på vikingene. De drakk jol lenge før kristendommen kom.» «Begynner du med de julegreiene igjen.» «Du vet vi viderefører en stolt, norsk tradisjon når vi ruser oss på denne tiden av året,» sier han og kysser henne. De snubler inn på soverommet. Etterpå lå de og så i taket. «Hørt noe fra Roger,» spør Camilla. «Ikke en dritt,» svarer Frank. «Faen,» sier Camilla. Så blir det stille. - 4 - «Stå opp Camilla. Roger har bedt oss møte ham hos Digeru'n om en time.» «Det er på Langeland. Vi bruker jo en halvtime på å gå dit.» «Jeg vet,» sa Frank. Han talte opp to tusen kroner i hundrelapper fra en ekse i bokhylla. I tillegg til en meter med CD-er stod det for det meste paperbacks og noen tegneserier der. Begge var forbausende raskt klare. De gikk kjapt ned i byen og over elva. Temperaturen hadde sunket i løpet av natta Det var iskaldt å gå over brua. Frank hadde dratt lua langt ned over øra. Camilla virket lett til sinns. «Jeg skulle fortsatt ønske vi hadde et juletre,» sier Frank mens de går gjennom sjukehusskogen. «Drit i det nå da. Vi får tjall snart,» sier Camilla. De nærmer seg inngangen på blokka når de ser blålysene. Frank tar Camilla i hånda. «Bare hold meg i hånda og gå forbi. Lat som ingenting,» sier han. Politimannen som passer på utenfor oppgangen ser på dem når de går forbi. Frank smiler og nikker. Politimannen nikker tilbake. «Fy faen, tenk hvis vi hadde vært der bare fem minutter før,» sier Camilla. De sitter på en kafé og drikker te. Jungeltelegrafen har snakka. Roger ble skygget til leiligheten. Da politiet slo til var det åtte personer der inne. Alle var arrestert. «Fy faen så kipt av snuten å slå til på lille julaften. Nå blir det den tørka i Kongsvinger hele jula. Helvete også,» sier Camilla og drikker opp. «Vi får ikke gjort noe med det,» sier Frank og smiler. Han har forsøkt å holde motet oppe i en time. «Jeg foreslår at vi kjøper oss to flasker billig brennevin og noen pakker røyk for den ene tusenlappen. Den andre deler vi og kjøper en gave til hverandre for. Greit,» spør han. Camilla sukker. «Faen, greit nok,» sier hun. De går sammen på butikken og polet. Så skiller de lag og avtaler å møtes i leiligheten to timer seinere. Frank går rundt i Gågata. Han ser i flere smykkebutikker, før han bestemmer seg for et sølvkjede med et hjerte i. Tre hundre kroner. Camilla er verdt det. Han plukker opp et kult skjerf til en femtilapp også. Julesalget har åpenbart allerede begynt. Så går han hjem. Han er først hjemme og setter bort varene. Så rydder han stua, støvsuger og legger på duker. «Faen,» tenker han. «Kanskje Camilla har gått for å drikke øl i stedet. Hun var ganske deppa fordi julehasjen gikk til helvete.» Han plukker ribba ut av kjøleskapet, gnir den inn med salt og pepper og stapper den inn igjen. Så slår han på TV-en og setter seg. Da romler det i døra. Han spretter opp og løper bort for å åpne. Men det er ikke Camilla han ser når døra går opp. «God jul Frank,» hører han. Men han ser et stort tre. «Jeg tok detta nede ved Statoil. Det var ingen der nå, så jeg rappa det med meg. Ikke akkurat sånn at de får solgt alle trærne i morra formiddag heller.» «Faen så kult,» sier Frank og setter det rett på juletrefoten. «Jeg må få pynta det.» «Og ikke bare det,» sier Camilla lurt. «Jeg traff Jeanette i gata. Hu hadde vært i byn og fått tak i den knalle tjallen. Først fyrte hu ei på meg, så fikk jeg to gram for 150 spenn. Da har vi i hvertfall et par dager.» Frank smilte stolt. Han skulle aldri tvilt på Camilla. Han elsket henne. De elsker hverandre. Først i stua, så på soverommet. - 5 - Det er julaften. Frank sitter i sofaen med beina på det julepynta bordet. Fra CD-spilleren høres «Her kommer Vinteren» med Jokke & Valentinerne. Utenfor har det allerede begynt å bli mørk. I kroken står et juletre med julelys i alle farger og matchende julekuler. Under treet ligger det en liten haug med gaver. To fra Frank til Camilla, en fra Camilla til Frank og noen fra familien, som insisterte på å komme med dem. Frank hadde ikke hjerte til å si nei, så han sneik dem inn selv om Camilla ikke ville ta i mot noe. Hun hadde ikke sagt noe på det. I ovnen på kjøkkenet lyser det, og hele leiligheten lukter av røkelse og ribbe. Poteter og surkål står klart i en kjele. Alt skal bare varmes. Camilla kommer ut av dusjen og smiler. I en skål på bordet er det biter med melkesjokolade. I en annen står det seks jointer. «Detta kommer faen i meg til å bli den beste jula ever,» sier Frank. «Jeg er glad du koser deg,» erter Camilla. «Nei faen, trur du ikke det begynner å jævla snø du a,» sier Frank med tårer i øyekroken. Han går bort til vinduet og stirrer ut i mørket. Mot gatelyktene kommer det store, våte flak med snø. Det har allerede begynte å dekke de skitne stiene med et rent, hvitt teppe. «Nå begynner Donald Duck. Må du skynde deg så fyrer vi en feit en før den derre gærne hakkespetten kommer. Det er faen i meg bare så jævla bra.» Camilla hopper ned i sofaen ved siden av Frank. «Du vet, alt er så jævlig stilt i verden. Klimaødeleggelse, krig og fattigdom. Når du åpner en avis er det til å grine av. Og ingen gjør noe for å fikse det skikkelig. Og her, i disse blokkene, kan du banne på at en masse folk som fattern ødelegger jula for familiene sine,» sier Frank og holder rundt Camilla. Hun nikker. «Da er det digg å lene seg tilbake, fyre en feit en, se Donald på TV og vente på at ribba skal bli klar. Det blir faen ikke mye bedre enn detta,» sier han. «God jul a jenta mi.» «God jul Frank,» sier Camilla og begynner å flire. Fra TV-en høres «Arapappa arapappa arapappa aria». Hvis du er spesielt nysgjerrig vil du kanskje vite at Camilla hadde kjøpt en nydelig liten treeske til Frank. Den var laget for hånd i Nord-Afrika, med lekre dekorasjoner mot mørkt treverk. Camilla hadde kjøpt den i en butikk som spesialiserer seg på Fairtrade. Hva annet hadde du ventet? Frank sa det var den flotteste gaven han noensinne hadde fått og fortalte at han skulle lagre hasjen i den. Det var akkurat plass til ti gram og en liten pakke rullepapir. Camilla elsket både halskjedet og skjerfet. Selvfølgelig. Det ble jo tross alt en god jul. Det var ikke før første juledag at de oppdaget at naboen under hadde dødd av en overdose heroin. |