Et kunstnerisk hjem

Et kunstnerisk hjem

Hjemmet til prokurator Michael Strøm Lie og hans kone Ingeborg var preget av kunst og kultur. På Svendborg i enden av Løkkegata vokste de fire døtrene deres opp, og alle fikk med seg musikk og litteratur i baggasjen.

Praktgården Svendborg ble oppført på slutten av 1700-tallet. Gården var gjennom flere eierskifter før Michael Strøm Lie kjøpte den på auksjon i 1842. Lie var gift med Ingeborg Birgitte Røring. Hun stammet fra den tysk-danske Møinichen-slekten og var datter av sorenskriver Thomas Henrik Møinichen på Onsum i Fåberg. Han trakterte etter sigene seks forskjellige instrumenter, og Ingeborg selv var musikalsk og tok det med seg inn i hjemmet på Kongsvinger.

Prokurator Michael Strøm Lie, advokat i moderne terminologi, holdt et gjestfritt hus på Svendborg. Gjester fra fjern og nær spilte, sang, leste fra de nyeste bøkene og diskuterte både kunst og politikk. Hans kone Ingeborg fikk anlagt en hage etter modell fra Onsum, og de hadde både kjeglebane og biljard for å more gjestene. Her vanket blant annet forfatter, redaktør og stortingsmann Hans Schulze fra Åsnes (som blant annet etablerte «Den Litterære forening») og Erik Bøgh. Sistnevnte var dansk og ledet en omreisende skuespillertrupp fra Sverige. Det skjedde også at kongelige overnattet på Svendborg under sine besøk i Kongsvinger.

Erika Nissen (født Lie), malt av Erik Werenskiold.

Michael og Ingeborg hadde fire døtre: Thomasine, Birgitte, Ida og Erika. I Berlin møtte Ida og Erika komponisten Rikard Nordraak, mannen bak melodien til «Ja vi elsker» og søskenbarnet til Bjørnstjerne Bjørnson. Erika og Rikard var forlovet en kort stund. Jonas Lie forteller at han satt på rommet til Bjørnson og røkte og spilte kort, mens Nordraak og Bjørnson diskuterte livlig.

Alle de fire Lie-døtrene spilte piano. Thomasine var den første pianolærerinnen til lillesøster Erika, som etter hvert giftet seg med doktor Oscar Nissen og ble en anerkjent pianistinne. Hun er foreviget i et bilde malt av Erik Werenskiold. Thomasine satte også melodi til noen av Bjørnson sine sanger. I 1853 forlovet hun seg med sitt søskenbarn Jonas Lie, og skulle bli en viktig bidragsyter til sin manns forfatterskap. Birgitte giftet seg med ingeniør Even Soot, mens Ida forble ugift.

Jonas og Thomasine Lie på eldre dager. Foto: nb.no.

Faren til Jonas Lie het Mons, og var storebroren til Michael. Det var ikke uvanlig at Jonas var på Kongsvinger-besøk i studentårene. I studietiden ble Jonas Lie og Bjørnstjerne Bjørnson venner, og Bjørnson var med flere turer til Kongsvinger. I 1867 var Bjørnson på besøk hos Lie på Kongsvinger, da sistnevnte bor i Ny Storgade. Bjørnson forteller sin tre år gamle sønn Einar at han har lekt med barnene til Jonas og Thomasine. De er så snille, trekker ikke av seg skoene og rører ikke fyrstikkene. I samme vennekrets var Aasmund Olavsson Vinje, som hadde sterke bånd til Kongsvinger.

Thomasine og Jonas Lie flyttet fra Kongsvinger i 1868, etter at familien gikk konkurs under den Opplandske krise. Jonas droppet karrieren som sakfører og ble heller dikter, og sammen sørget ekteparet for at Jonas Lie alltid vil stå som ett av de største navnene i norsk litteratur. Mye av inspirasjonen hentet de fra årene på Kongsvinger. Ekteparet Lie pleide også et nært vennskap med Erik Werenskiold, og han illustrerte blandt annet Lie sin fortelling «Familien på GIlje».

Erik Werenskiold illustrerte «Familien på Gilje». Her fra originalutgaven i 1903. Foto: nb.no.

Michael Strøm Lie var ordfører i Vinger fra 1839-1842 og fra 1847-1852, da han døde etter kort tids sykdom. Han ble etterfulgt av landhandler Sigvart Rynning, før kaptein Fredrik Werenskiold ble ordfører i 1855 og satt i fire år fram til han ble kommandant.